Julegaver - et pes..

Jeg er heldig på mange måter. Skal ikke klage egentlig, men..
Når det kommer til julegaver - kjøper jeg i blant for dyre gaver. Ikke for dyre for min lommebok - men kanskje for dyre i forhold til relasjonen til den jeg gir den til.
Så er det noe annet og; Jeg føler det er litt ekkelt om jeg kjøper en "dyr" gave til en venn/venninne som jeg vet har dårlig råd. Jeg kan med andre ord forvente en "billigere" gave - fordi jeg ønsker absolutt ikke at min venn skal blakke seg pga meg.
Misforstå meg ikke, jeg syns ikke det er ekkelt å få en "billigere" gave. Tanken som teller for meg! Men jeg er redd jeg kanskje gir et galt inntrykk ved å gi dyre gaver, ihvertfall når jeg vet vedkommende ikke kan speile gavens verdi.

Jeg må faktisk ta meg selv i nakken.. Ta f.eks kjæresten min.. Jeg sitter og tenker ut ørtibørti saker jeg vil kjøpe til han til jul. Ikke fjaseting - men ting han trenger. Men det er relativt dyre ting.

Jeg husker på ungdomsskolen så var det mer å gi en gave kun for å sikre seg at man fikk en gave. Jeg er ikke sånn.
Kjæresten min kommer nok ikke til å gå like amok som meg (jeg håper for hans skyld det ihvertfall) - men jeg vil ikke at han skal tro han er en dårligere kjæreste selv om jeg gir flere gaver enn han.
Jeg tenker kanskje dumme tanker - men dette er noe jeg har surrende oppe i hodet for tiden..

Jeg vet faktisk ikke selv hva jeg ønsker meg til jul. Mangler fantasi på det området. Føler at jeg har alt jeg trenger. Men, sier ikke nei takk til 1 million kroner om noen har behovet for å gi meg det ;)

-Daisy