mandag 15. desember 2008

Sosial Intelligens

Smak på ordet.. Smakte det godt?
Uavhengig av smaken, så er dette ordet og dets betydning utrolig viktig for oss mennesker.
Vi tenker kanskje ikke ofte over hvor viktig det faktisk er, men i blant støter man på mennesker som kunne trengt litt av dette.

Jeg prater da om disse guttene og jentene som bryter uskrevne regler når det gjelder sosial omgang mellom mennesker.
De som ikke tolker signaler, stemninger eller hint.
Jeg kjenner ei jente som på papiret virker som ei strålende, flott jente - og det er hun også.
Men problemet vises når du forsøker å prate med henne eller omgås henne. Hun blir veldig innpåsliten, inviterer seg selv med på ting og spør om store vennetjenester(selv om vi ikke er venner) uten å skjemmes.

Dere kan sikkert tenke; Om jeg inviterte henne med eller tilbød henne hjelp ville ikke hun behøve å gjøre det selv. Men problemet er at det får meg til å føle meg som en liten jenteunge, som "må" invitere alle i klassen til bursdag - slik at ingen blir utelatt.
Jeg er VOKSEN! Jeg velger selv hvem jeg ønsker å invitere eller hjelpe!

Personlig syns jeg synd på henne. Jeg er ikke den eneste som blir lei og sliten av oppstyret rundt henne, og desverre ødelegger hun bare for seg selv; Hun er faktisk en flott jente - utenom denne mangelen på sosial intelligens.
Det hadde kanskje fungert bedre om problemene kun var de jeg nevnte. Men, det er flere: Hun annonserer vennskap uten at den andre parten forstår hvorfor de er "venner" - om hun kommer i problemer med noen andre, legger hun skylden heller over på en "venn" enn å ta den selv.


Jeg tror jeg er heldig - jeg vet jeg har venner som ikke føler seg presset til å være det. Kanskje det bare er en tilfeldighet at jeg har blitt såpass omgjengelig at mitt sosiale liv fungerer som det skal.
Lurer derimot på hva som får en person til å bli så "sosialt tilbakestående"(slemt, men sant) som denne jenta er.
Kanskje hun ble valgt sist i gymmen, ble utstøtt av jentene i klassen - eller rett og slett følt seg mye ensom? Jeg vet faktisk ikke - men en eller annen grunn må det vel være?
Når jeg faktisk tenker over det - har jeg kjent flere som har vært akkurat slik som henne. Det er en grunn til de ikke er i livet mitt lenger.

Er det noen måte å hjelpe slike personer?
Har dere møtt noen som er slik og isåfall hvordan taklet dere denne oppførselen?


Personlig er jeg ei jente som velger kvalitet over kvantitet når det kommer til venner.

Et eksempel på kvalitet:









En halv, god venn og delvis meg.

-Daisy

5 kommentarer:

  1. Så rar jeg var på bildet.
    Aaanywhooo.. Du er en herlig venn søta :D

    Strålende innlegg var det også. :)

    SvarSlett
  2. enig med ludde gutten :)) jeg kjenner meg i gjen søta, det er veldig snodig at det kan være sånn... Huff slitsomt blir det ....
    Gla i deg på min måte veit du :)

    SvarSlett
  3. Unødvendig å henge meg ut på den måten der >.< :p

    SvarSlett
  4. HAHA! Eliisa da! Du vet inderlig godt at det ikke er deg xD

    SvarSlett
  5. Fantastisk skrevet! Alle har nok møtt en eller flere sånne personer og lurt på hvorfor de mangler visse egenskaper. Det er så synd. Og veldig vanskelig å gjøre noe med!

    SvarSlett