Tanker om Valentines

Ja, da var denne dagen her igjen. Dagen som kjøpesentre over hele landet(verden) elsker - dagen da vi er "nødt" til å vise vår hengivenhet til vår utkårede.
Dagen vi må kjøpe søte sjokolader formet som hjerter, dagen da kjæresten må kjøpe en bukett med roser og et vakkert halskjede.

Ja, jeg snakker om Valentines Day. Dette er andre gangen i mitt liv jeg har kjæreste på Valentines. Første gangen var jeg helt i hundre. Kjøpte den hjerteformede sjokoladen, en rød hjertepute og en hjertekjærlighet. Jeg var 15 år. Håper det kan unnskylde oppførselen min.
Kjæresten min på den tiden ante vel ikke at en gang var februar måned, spesielt ikke Valentines Day. Så - jeg fikk ingenting tilbake. Men jeg var lykkelig uansett - jeg hadde jo vist han hvor UTROLIG glad jeg var i han.

En måned senere var det slutt. Må og nevne at på bursdagen min, senere i februar fikk jeg syv røde roser, som moren hans hadde kjøpt på veien hjem fra jobb.
Kan vel ærlig innrømme at denne fyren sugde når det kom til gaver og slikt.

Poenget jeg forsøker å få frem er: Hva enn man gir eller gjør på Valentines - vil det ikke gjøre noen forskjell på et allerede dårlig forhold. I mine øyne er det hverdagen som må gjøres spesiell, ikke en kald, tilfeldig februardag.

Jeg fyller snart år igjen, jeg har sagt til kjæresten min at jeg heller ønsker meg en fin bursdagsgave, enn at han skal blakke seg for å kjøpe noe til meg på Valentines i tillegg til bursdagsgaven.

Jeg vet at dette er en viktig dag for mange. Jeg har sett på VG at folk benytter denne dagen til å fri til sine partnere, via VG. På P4 var det LIVE frieri på lufta.
Selvsagt er det koselig, men 14.februar er ikke kjærlighetens dag.
Hver dag er kjærlighetens dag, ihvertfall burde det være sånn.

For meg er hver eneste dag sammen med kjæresten en slags Valentines Day - og ikke blir jeg sur om gutten min kommer tomhendt hjem i dag. Isåfall skal jeg bare gi han et kyss og si: Jeg elsker deg!

Kjærlighet skal vel aldri måles i gaver..!

-Daisy

En forsinket jule-update!

Har ikke rukket å skrive så mye her. Jula og alt som fulgte med har tatt for mye av tiden min.
Egentlig deilig at man støtt blir dratt vekk fra dataen til f.eks familieselskaper og vennetreff.

Jobbet julaften, noe som var like flott som det pleier å være. En utrolig god følelse man får når man gjør julen til noe litt ekstra for de man jobber med! Kom hjem sent på kvelden. Min flotte kjæreste (nå samboer!:o) og min mor hadde ventet med julemiddag og gaver til jeg kom hjem.
Sjebnen skulle ha det til at jeg ikke skulle få noen julemiddag denne kvelden; jeg ble sittende med mageknip og med hodet mellom beina største delen av kvelden.
Gaver ble det omsider - og jeg ble så fornøyd!
Mest spent var jeg egentlig over hva min mor og kjæresten min syntes om det jeg hadde kjøpt.
De ble heldigvis veldig fornøyd - så kvelden ble etterhvert vellykket!

Jeg fikk dette flotte halskjedet og matchende øredobber av kjæresten min:

Fikk Wii Fit av mamma - et treningspill til Nintendo Wii. Har "trent" endel i det siste, blir faktisk skikkelig støl og sliten - noe som må love godt, right? Skal uansett komme i bedre form i år - om det så får være med Wii Fit eller mer normal trening!


På julaften var det et lite familiemedlem som fikk kost seg mye. Pusur er min 16 år gamle hokatt - som denne julen lærte oss prinsippene med gjenbruk! Etter å ha lekt seg lykkelig igjennom alt gavepapiret og gavebåndene, fant hun seg til rette i en IKEA-pose. Denne ble hun så glad i, at den måtte vi la ligge på gulvet til romjula var over!


Håper dere alle har hatt en flott jul - og kost dere med de dere har nær og kjær!

-Daisy

Julegaver - et pes..

Jeg er heldig på mange måter. Skal ikke klage egentlig, men..
Når det kommer til julegaver - kjøper jeg i blant for dyre gaver. Ikke for dyre for min lommebok - men kanskje for dyre i forhold til relasjonen til den jeg gir den til.
Så er det noe annet og; Jeg føler det er litt ekkelt om jeg kjøper en "dyr" gave til en venn/venninne som jeg vet har dårlig råd. Jeg kan med andre ord forvente en "billigere" gave - fordi jeg ønsker absolutt ikke at min venn skal blakke seg pga meg.
Misforstå meg ikke, jeg syns ikke det er ekkelt å få en "billigere" gave. Tanken som teller for meg! Men jeg er redd jeg kanskje gir et galt inntrykk ved å gi dyre gaver, ihvertfall når jeg vet vedkommende ikke kan speile gavens verdi.

Jeg må faktisk ta meg selv i nakken.. Ta f.eks kjæresten min.. Jeg sitter og tenker ut ørtibørti saker jeg vil kjøpe til han til jul. Ikke fjaseting - men ting han trenger. Men det er relativt dyre ting.

Jeg husker på ungdomsskolen så var det mer å gi en gave kun for å sikre seg at man fikk en gave. Jeg er ikke sånn.
Kjæresten min kommer nok ikke til å gå like amok som meg (jeg håper for hans skyld det ihvertfall) - men jeg vil ikke at han skal tro han er en dårligere kjæreste selv om jeg gir flere gaver enn han.
Jeg tenker kanskje dumme tanker - men dette er noe jeg har surrende oppe i hodet for tiden..

Jeg vet faktisk ikke selv hva jeg ønsker meg til jul. Mangler fantasi på det området. Føler at jeg har alt jeg trenger. Men, sier ikke nei takk til 1 million kroner om noen har behovet for å gi meg det ;)

-Daisy