tirsdag 29. juli 2008

Favorittfilm - på godt og vondt!

Det å ha en favorittfilm, er for meg en merkelig opplevelse. Jeg tar meg selv i å beskytte og forsvare denne filmen - om noen skulle si noe negativt. Jeg bortforklarer eventuelle åpenbare feil eller lignende med filmen. Filmen er som et barn som jeg har knyttet meg til, et barn jeg passer på.

Å treffe noen som mener det stikk motsatte om filmen - er som å møte en total idiot! Jeg fnyser av kommentarene og meningene personen kommer med, mens jeg oppgitt ruller med øynene.

Nå er selvsagt dette satt litt på spissen - men mitt behov for å få folk til å se det jeg ser, er reelt.
En person må jo ha misforstått noe om de syns min film er så dårlig?



Får vel nevne hvilken film som ligger øverst i min verden.. The Shining - Ondskapens Hotel av Stanley Kubrick.
Liker forøvrig også boken av Stephen King - men filmen og boken kan ikke sammenlignes! (ikke i mine øyne ihvertfall)



Er det noen andre som også vokter sine favorittfilmer mot negative kommentarer?
Hva er din favorittfilm(er)?

4 kommentarer:

  1. Haha, jeg skjønner hva du mener. Folk kan bare prøøve å si dumme ting om mine favorittfilmer, så skal jeg love deg at jeg skal diskutere på det. Nesten som med musikk, faktisk : )

    SvarSlett
  2. Hehe, sant; Musikk er også utrolig viktig - forstår godt man blir "overbeskyttende" i sånne tilfeller også!

    SvarSlett
  3. Hei !!

    Kul blog ,synes jeg .
    En av mine favoritt-filmer er Memento. Den MÅ sees !!!

    Handling :

    Dette elegante, snedige stilstudiet skjuler sin klassiske, hardkokte kriminalhistorie bak sin unge, kreative regissørs fortellermessige genistrek idét Guy Pearce med sin usedvanlige hukommelsestilstand forsøker å nøste opp sin kones mord for hevn. Nolans historie er uforskammet fylt med film noir-elementer som moteller, avsidesliggende skur, anonyme brev og 'under cover cops'. Mysteriet er grunnleggende ukomplisert, men gjennom Leonards øyne blir det straks mer innviklet. Og gjennom Nolans oppfinnsomme narrative struktur vever han det tematiske og fortellermessige sammen på delikat vis: En svart/hvitt-filmet sekvens av telefonsamtaler og Pearces fortellerstemme utspiller seg parallelt med at vi baklengs presenteres for Leonards detektivvirksomhet gjennom tagninger som slutter der den forrige startet. Effekten er mest av alt usedvanlig suspense- og interesseskapende, og den ellers så ordinære (rent bortsett fra Leonards diagnose) historien gis en vitalitet og frisk spenstighet som filmmediet så sårt trenger.

    Her er en link med filmklipp fra filmen :


    http://dvdarkivet.no/review.php?id=1024953758




    urud

    SvarSlett
  4. Memento er en genial film ja! Sett den mange ganger, men selvsagt; har du sett den en gang, så blir noe av forundringen borte :)

    SvarSlett