søndag 26. juli 2009

Say hello to my little friend

I mai gikk min 18 år gamle pusekatt Pusur bort. Rett og slett alderen som tok henne igjen.
Det var og er fremdeles veldig vondt - hun har vært en stor del av mesteparten av livet mitt. Som enebarn har hun vært min "søster" - selv hvor enn rart det kan høres ut.

For to uker siden kom endelig dagen da vi var klare for en ny pus i livet vårt.
Valget ble på en liten kattunge - sort med hvite områder, ei søt lita jente.
Til å være 10 uker og i et helt nytt hjem, var hun veldig selvsikker og gikk organisert igjennom hele huset før hun slo seg til ro.
Irriterende nok liker hun typen min veldig godt og velger ofte hans side av sengen istedet for min. Jeg er katteelsker, ikke han. Han er jo tilogmed allergisk mot katter.
Det bryr hun (og tydeligvis han) seg lite om - og hun har blitt maskotten hans mens han spiller dataspill. Jeg ser en Lolcat i min fremtid ;)

Hun heter Suzy og jeg får bare vise henne frem her, for hun er så sabla søt!




































































Btw: Vi planlegger å la henne få et kattekull - og så skal vi sterilisere henne. Uønskede kattunger er uheldig for både mammapus, kattungene og eierne!

Hun er søt, ikke sant?

-Daisy

2 kommentarer:

  1. Så fantastisk søt hun var! Rett og slett herlig :) Dere får kose dere masse med henne. Hun virker jo sånn passe sosial også, for å si det sånn :)

    SvarSlett
  2. Hun var jo kjempesøt :D Aw, har lyst på katt selv, men passer dessverre dårlig når jeg ikke aner hvor jeg bor om et års tid. Tror alt for mange overser sånne viktige ting, de skaffer seg dyr uten å tenke over konsekvensene..

    SvarSlett