Fremtiden

Fra og med i høst/sensommer skal jeg være student. Høres fett ut, ikke sant?
Ikke for meg - jeg vil ikke være "fattigere" enn det jeg er nå, jeg vil ikke miste kontakten med pasientene mine, jeg vil ikke gå et steg tilbake..

Men - akkurat nå er jeg nødt til å ta det ene steget bakover for å komme meg fremover. Mer nøyaktig; Bli sykepleier.
Frykten bunner i at jeg ikke vet hvor mye jeg kan jobbe ved siden av studiet - og jeg elsker virkelig jobben min. Det er flotte mennesker jeg jobber med, både arbeidskollegaene og pasientene/beboerne. De har vært en stor del av livet mitt de siste fire årene og er hovedgrunnen til at jeg har fått rompa i gir og søkt meg inn på skole.

Men, får bare ta det som det kommer - jeg vet jeg har en tendens til å alltid ta sorgene på forskudd.

Vel vel, da er det annonsert: Daisy g0es student!

Flere som skal studere til høsten? Hva i såfall?

-Daisy